Ja, tenk det gjorde det - og han var ikke invitert heller. Stakkar'n ble vettskremt da jeg overrasket ham i stua. Han fløy rett og slett på veggen og derfra opp i hyllene mine..... Det ble tusen knas bokstavlig talt. Mange av mine dyrebare skatter gikk i gulvet med en lyd jeg enda kan høre. Etter at beistet endelig kom seg ut balkongdøra var det bare å plukke opp skårene og gråte en skvett. I garasjen står enda esken med restene av mine dyrebare blå og hvite skatter. En dag kom jeg over en bok skrevet av Kaffe Fassett som handlet om mosaikk. Den var innkjøpt i en mer fargesprakende periode, men er allikevel proppet med gode ideer. Da begynte det å forme seg en ide i mitt hode om at det jeg hadde stående i grasjen kanskje kunne bli til noe allikevel. Jeg ser for meg en blå og hvit bordplate til et terrassebord, kanskje med blå kant rundt det hele med små firkantede mosaikkfliser. Jeg tror jeg lar det være med bordplate. Mosaikkbekledde bordben blir litt for mye av det gode.
Nå må tanken bare modnes litt til, og jeg må julen unnagjordt. Da kan jeg kanskje få satt dette prosjektet ut i livet. Kanskje det hjelper på prosessen at jeg tar esken med skår inn i huset?
Til våren skal jeg ha bordplaten min klar. Til understell har jeg et gammelt smijern sybord - det kunne blitt fint.....
Kommentarer
Legg inn en kommentar