Emalje!

Det er nok ikke bare kaffekopper jeg er hekta på....

I alle år har jeg likt gamle emaljerte kjøkkenting og redskaper. Disse enkle brukstingene har vært i alle hjem og gjort nytten sin – nå har vi de til pynt - og jeg elsker dem!

Tidligere fikk man slike ting nesten gratis på loppemarkeder – nå må man betale godt for dem mange steder og ofte går de til og med på auksjon.

Kaffekjeler er nok det jeg er mest fasinert av. Jeg har etter hvert mange i mitt eie som jeg har funnet både her og der – her hjemme og på reiser. De med mønster er de flotteste, og finner jeg en som er hvit eller blå med mønster i tillegg er jeg lykkelig som et barn!

Mye av emaljen man finner her hjemme kommer fra den svenske produsenten Kockum Emaljerverk. Her startet man på slutten av 1850 tallet å emaljere blikkgjenstander. På slutten av 1800 tallet kom produksjonen virkelig i gang. Hvite ting med blå kant var de vanligste, men på 1930 tallet ble den lys gule eller beige fargen med grønn kant populær.


Disse har jeg på kjøkkenet i Valdres - der går det i grønt som dere ser.

Da plast og rustfritt stål gjorde sitt inntog, ble det liten etterspørsel etter emalje - og produksjonen opphørte rundt 1970.

For de som er på de trakter og liker emalje finnes det faktisk et emalje museum i Rønneby i Sverige.

En annen produsent vi kjenner godt er den danske produsenten Madam Blå – Glud og Marstrand. Det er her de fine blå tingene kommer fra – sterk blå og lyseblå. Også her produserte man emalje fra slutten av 1800 tallet og fram til ca 1966 – med glansperioden i 1930 årene.

Frankrike, Belgia og hele Europa hadde alle sine emaljeverker - alle med sitt særpreg. Disse hvite og røde boksene har jeg på kjøkkenet i Frankrike. Her er det mye rødt.

Relameskiltene er det mange som samler på og prisene blir også deretter, men er de ikke morsomme? Her er par av mine. Det franske har nok hengt i et forsamlingslokale av noe slag for det sier at det er forbundt å røyke og spytte på gulvet.

Yes – I do have to admit that I am addicted to more than coffee cups.
I have collected enamelware for many years – before it became popular. Back then the items were almost not sellable at flea markets. You could get items for almost nothing. Now you really have to pay for them!

On the pictures you can see some of the things I have in my homes. In my home kitchen I collect blue and white – like my coffee cups. In the farm kitchen in Valdres valley I have gathered the green and cream coloured items. In France I like to collect red and white.

I love the simple items that were made in the beginning of the century – and made to be used daily - and to last for a long time.