- skal jeg si heldigvis?
Den første helgen er alltid veldig slitsom - alt skal pakkes i kartonger - flyttes - stilles ut osv.
I tillegg var helgen - i alle fall lørdag sprengkald med minus 16 - så det skal jeg si dere var en meget kald opplevelse. Tær og ører var følelsløse da jeg kom hjem. Søndagen kom med neste 10 graders forskjell så det var en enorm forskjell.
Her holder vi på å sette opp boden min - og få fram så mange ting som mulig. Vi har skrudd opp hyller, tallerkenhyller og satt opp ekstra bord rundt boden. Småmøbler, margarinkasser og kurver brukes som ekstra utstillingsplass også. De er selvsagt også til salgs. På bildene er det enda god tid igjen til åpningen av markedet.
Det som virkelig varmer er alle de hyggelige menneskene som stikker innom - og spesielt de kjente ansiktene som kommer år etter år. Da vet jeg de setter pris på det de kjøper.
Min bod er full av nostalgi og utallige er de menneskene som står med nesten tårevåte blikk og husker bestemors kjøkken - lukter - matopplevelser osv. Det er veldig hyggelig. Noen finner en liten ting de har minner om fra barndommen, mens andre får streng beskjed av kona eller mannen sin om at NÅ er det ikke plass til mer der hjemme. En mann ble nesten på gråten da han ikke fikk lov å kjøpe en ramme av kona si.
Summa summarum - jeg ville ikke vært helgen foruten! Dette er så koselig at dere nok kommer til å se meg på museet i mange år framover!
(PS! Dere må ha litt tålmodighet med meg - jeg rekker ikke å oppdatere blogg butikken hele tiden - så intil markedet er over kan ting være solgt selv om det ikke vises....)
Den første helgen er alltid veldig slitsom - alt skal pakkes i kartonger - flyttes - stilles ut osv.
I tillegg var helgen - i alle fall lørdag sprengkald med minus 16 - så det skal jeg si dere var en meget kald opplevelse. Tær og ører var følelsløse da jeg kom hjem. Søndagen kom med neste 10 graders forskjell så det var en enorm forskjell.
Her holder vi på å sette opp boden min - og få fram så mange ting som mulig. Vi har skrudd opp hyller, tallerkenhyller og satt opp ekstra bord rundt boden. Småmøbler, margarinkasser og kurver brukes som ekstra utstillingsplass også. De er selvsagt også til salgs. På bildene er det enda god tid igjen til åpningen av markedet.
Min bod er full av nostalgi og utallige er de menneskene som står med nesten tårevåte blikk og husker bestemors kjøkken - lukter - matopplevelser osv. Det er veldig hyggelig. Noen finner en liten ting de har minner om fra barndommen, mens andre får streng beskjed av kona eller mannen sin om at NÅ er det ikke plass til mer der hjemme. En mann ble nesten på gråten da han ikke fikk lov å kjøpe en ramme av kona si.
Summa summarum - jeg ville ikke vært helgen foruten! Dette er så koselig at dere nok kommer til å se meg på museet i mange år framover!
(PS! Dere må ha litt tålmodighet med meg - jeg rekker ikke å oppdatere blogg butikken hele tiden - så intil markedet er over kan ting være solgt selv om det ikke vises....)
Godt du havde en dejlig markedsdag! Så hyggeligt ud!
SvarSlettKlem
Helle:))
Det måtte være kaldt, ja, å stå ute i 16 kuldegrader!
SvarSlettMen jeg skulle bodd nærmere deg, skjønner jeg! Det er så artig å finne fine ting på bruktbutikker! Her oppe i Troms er det bruktbutikk i Tromsø, og en ikke langt fra Olderdalen om sommeren, bare. Så når gubben og jeg kjører til vestlandet, er det med mange "stopp"-rop fra meg, og det blir han jo lei av i lengden...
Tror dette med å gå i butikker i det hele tatt tilfredsstiller kvinnfolks lete-og-plukke-gen fra steinalderen. Mannfolka har jo enda jaktinstinktet i orden, ja, enkelte kvinnfolk og! He,he...