En tung stund

Jeg har en litt vanskelig tid nå. Min gode snille mamma er død - 93 år gammel. En skulle tro en var forberedt på at døden kunne komme når som helst ved en så høy alder, men allikevel kommer døden som en ubedt og uvelkommen gjest - uten at en "egentlig" er klar over det, og snikende over dørstokken.

Håpet lever i det lengste. Gode minner lever evig heldigvis. Jeg har mye å takke for - ingen har hatt en så god barndom og oppvekst som meg. Etter meg fikk mine barn nyte godt av all kjærligheten, en omsorgsfull bestemor og bestefar som har kanskje har vært like mye støtte for dem som vi foreldre har vært.

Jeg tar en liten pause nå - til jeg får summet meg litt. Mamma tok alt med stoisk ro og har lært meg at livet må gå videre uansett hva vi kommer ut for. Liv og død går hånd i hånd - det er livets syklus. Allikevel - det er vondt......



Til siste stund elsket min mamma min pappa - jeg tror nesten hun var forelsket i ham helt inn i døden. Noe av det siste hun uttrykte var at nå skulle hun gjerne se sin kjære Asbjørn igjen. Det var etter 60 års ekteskap. Det varmer mitt hjerte.


Det er så utrolig mye jeg har å være takknemlig for - mamma og pappa ga meg muligheten til å vokse opp som et harmonisk menneske i en liten og kjærlig familie - men aller mest er jeg takknemlig for det de var for mine barn. De var den solide forankringen som så mange mangler i dagens samfunn. De sørget for at alle de verdier som de sto for ble videreført. De sørget for at jeg aldri trengte å bekymre meg for mine sønner. De sørget for at jeg kunne ha en jobb og en karriere utenom familien.

Måtte jeg en gang være i stand til å gi noe av dette tilbake til mine barnebarn, når og hvis jeg en gang får barnebarn.


Interiør og ting er uviktige i denne sammenhengen. La oss tenke litt over det. Vi blir ikke lykkligere hvis vi kjøper den nye sofaen eller det nye bordet. Vi tror vi blir det - men de virkelige verdiene er helt andre.

Kommentarer

  1. Kondolerer. Jeg føler med deg. Vil også si at du hadde skrevet godt ned din sørg og dine minner i teksten her. Det er som du sier matrilelle ting betyr så lite det er verdiene som teller!

    Hilsen Gamlå

    SvarSlett
  2. Kjære deg....

    Kondolerer med din mamma.
    Uansett forløpet til et dødsfall, tror jeg aldri man kan være forberedt på å miste sine kjære.

    Ta vare på deg selv så godt du kan i denne perioden og kom deg til hektene. Her ute er vi mange som tenker på deg...og venter på deg.

    Varm klem.

    Torunn

    SvarSlett
  3. Kondolerer.Det er alltid trist å miste noen.Selv om man vet de vil bli borte en gang,kan man ikke være forberedt på døden når den alikevell så brått er der.
    Man får holde de inni hjertet sitt og tenke på gode minner.
    Du hadde skrevet så fint om noe så sårt,det rørte meg...

    SvarSlett
  4. Hei Ingrid!

    Det var leit å høre...
    Mine tanker går til deg og familien din --<--@


    Godt å høre at du har så mange gode minner som du kan tenke deg tilbake til.Det vil nok hjelpe deg igjennom sorgen,selv om det tar tid...

    er så hjertens enig i det du skriver om lykke!!!

    håper du etterhvert får noen litt lettere og gode dager!

    stooor klem fra vera

    SvarSlett
  5. Kjære deg!
    Det er første gang jeg besøker din blogg, og det du skriver i innlegget rører virkelig ved mitt hjerte *mange gode klemmer til deg* Du forteller om den beste mamma'n noen kan ha, og alle de gode minnen er gode å tenke på og ha med seg videre. Lykke til med de neste dagene!

    Mange klemmer fra Livy

    SvarSlett
  6. Kondolerer frå meg også. Ja det er sant som du seier me er aldri førebudd på døden same kva tid han kjem. Eg hugsar at då far min døydde sa ein eldre kar til meg at far hadde levd eit langt liv så det var igrunnen ikkje grunn til den store sorga... At det går an! Den ein er glad i saknar ein sjølv om livet varer lenge og ein døyr mett av dagar. Sjølvsagt kan det ikkje samanliknast med å misse barn og unge, men ein har likevel misst.

    Så godt å ha gode varme minne å sjå attende på. Viktig å ta seg tid til å kjenne på sorga, ein del av det å vere menneske...

    Klem frå Marie

    SvarSlett
  7. Kondolerer. Uansett hvor gamle de er så er det jo mammaen din, så klart du tar det tungt. Varme tanker til deg i denne tunge tiden!

    SvarSlett
  8. Å så trist og godt å lese på en og samme tid.

    Har lyst til å gi deg en god varm klem jeg nå. En klem for trøst.

    En mor er en mor uansett alder, og en er aldri rede til at de forlater oss. Allikevel føler jeg at du har vært utrolig heldig som har opplevd disse flotte foreldrene, som har gitt deg og dine barn så utrolig mye. Det virker til at hun har hatt et langt godt liv, med masse kjærlighet og glede. det kan jeg lese i teksten din.

    Har et dikt liggende en plass, som jeg skal skrive til deg en dag. et dikt om minner...

    Enn så lenge skal du vite at vi tenker på deg kjære venn.

    SvarSlett
  9. Vilka Fina föräldrar du har haft!
    Tänk att ha fått ha dem med sig så länge - och naturligtvis är saknaden enorm.
    Tänk att ha haft ett kärleksfullt äktenskap i 60 år.
    Vilken lycka för dina barn att få växa upp med dem!

    Kram Maud

    SvarSlett
  10. Kondolerer. Så trist at du har mistet mamman din. Men etter å ha lest din lille historie forstår jeg at du har mange gode minner etter et par flotte mennesker. Mine tanker går til deg og din familie i denne tunge tiden. Og takk for at du delte den med oss.
    Klem Marit.

    SvarSlett
  11. Konolerer. Så trist å lese at du har mistet din mor, men gjennom det du har skrevet så skjønner jeg at din mor har hatt et godt og langt liv. Alle minnene og stundene som hun har gitt deg som du kan ta fram i fra ditt hjerte og tenke tilbake på. Så godt å ha med seg videre, selv om det også til tider kan være trist.
    Innlegget under om den gamle gryten hvor dere laget grisekos fikk meg til å minnes mine besteforeldre. Husker at jeg, som eldste barnebarn, fikk være med å hakke opp potetene og koke dem. Og stasen når grisene fikk det servert, og de kastet seg over det med mange godlyder! Jeg er glad jeg fikk oppleve det. Et av mange minner å se tilbake på.

    Ønsker deg mange gode klemmer, og ta den tiden du trenger for å komme deg videre!

    Hilsen en trønderjente

    SvarSlett
  12. Hei, så trist å lese. Vil du skal vite at jeg føler med deg, og sender deg en god klem. Så deilig at du har mange gode minner, høres ut til å ha vært noen hjertegode mennesker, moren og faren din. Og du har helt rett i at det materielle ikke betyr noen verdens ting, det er viktig å ha i bakhodet. Ta vare på deg selv, klem.

    SvarSlett
  13. Kondolerer fra meg og. En kommer nok aldri til å være forberedt godt nok for døden, om den er ventet eller ikke.

    Nydelige jernstoler du har i innlegget ditt under her, skulle gjerne hatt en slik;)

    Varme tanker til deg og dine.

    SvarSlett
  14. Kondolerer til deg. Og minner er så flotte å ha. Alt kan kjøpes, men ikke minnene. Ta godt vare på de.
    Klem.)

    SvarSlett
  15. Jeg føler med deg!

    Ta med deg minnene videre. Det er vakre minner du har og de er det lim på! De forsvinner aldri.

    Sorg skal fordøyes og savn skal tynge, men livet går videre. Ubarmhjertig og lindrende på en gang. Tapet av mor føles like smertelig om hun er ung eller gammel.

    Varme klemmer til deg.

    SvarSlett
  16. Kondolerer! Det er alltid vondt å missa nokon som står ein nær. Du skriv så fint om barndomsminnene dine, og fine minner er godt å ha. Eg sender varme tankar til deg i ei tung tid!

    SvarSlett
  17. Her er jeg igjen.
    Tenkte å legge igjen det kinesiske visdomsordene jeg syntes passet så godt til deg akkurat nå...

    Sorg er en trekant som
    drier rundt i ditt hjerte
    med spisser som risper.
    Det gjør vondt, forferdelig vondt.
    Litt etter litt blir trekantens spisser avslitt,
    og det er bare en kule igjen.

    Sorg er en prosess som tar tid,
    lang tid. Det tar vel aldri egentlig slutt.
    Hvor lang tid proisessen virker, beror på hvilke ressurser vi har og hvilken støtte vi mottar fra omgivelsene våre.

    Men når gleden over det du har hatt, overskygger savnet av det du har mistet,
    når du vet at du aldri ville unnvært det du har tapt,
    selv om du var klar over
    at du engang måtte
    gi slipp på det,
    da er trekantens spisser så slitt
    at kulen har blitt til en perle i ditt hjerte.

    Tenker på deg. Klem fra Anne.

    SvarSlett
  18. Mine beste tanker i denne tunge tiden.

    Jeg har selv mistet min mor da jeg kun var tolv,
    For fire år siden gikk desverre også min mormor bort, og selv om hun både var "gammel" og syk er det ikke noe man kan være forberedt på.
    Ville bare si til deg at dette og blir bedre,
    En dag ad gangen .
    Jeg føler med deg.

    SvarSlett
  19. Alle gode tanker til deg. Dere må ta med dere alt det gode dere har fra henne videre i livet.

    Klem

    SvarSlett
  20. Så trist å høre at mamma'n din er død. En dame sa en gang at man egentlig ikke hadde lov til å sørge når gamle mennesker døde, det ble jeg så provosert av! Hun uttalte seg sikkert bare klønete, selvfølgelig er det en større tragedie når en tre-åring dør, eller en på tjuesju, men sørger gjør man uansett alder!

    Du er heldig som har hatt moren din så lenge og som har gode minner fra barndommen (og voksenlivet). Med tiden blir det de som overskygger sorgen, vil jeg tro. Da jeg var seksten døde grandtanten min plutselig. Hun var nærmest som en bestemor for meg, og det var en stor, stor sorg. Men nå husker jeg bare de gode minnene. Selvfølgelig savner jeg henne, men jeg vet jo at om hun hadde levd nå ville hun ha vært over hundre år... Annerledes er det med søsteren min, hun døde da jeg var elleve og hun tjuefire, det får meg fremdeles til å gråte. Kanskje fordi hun døde så ung, og at jeg tenker på om hun hadde levd nå så ville hun ha vært 48. Tror kanskje man kommer lettere gjennom sorgen når folk dør gamle. Vet ikke. Heldigvis lever begge foreldrene mine ennå, men de er ikke unge, så av og til tenker jeg på at jeg har dem ikke evig...

    Tenker på deg :-)
    klem

    SvarSlett
  21. Hei! Så rørende å lese innlegget ditt, jeg er enig i alt du sier her. Mistet min mor nå i febr, 83 år, jeg har ikke orket å skrive noe særlig om det, så jeg beundrer deg som åpner deg for oss. Jeg har som deg bare gode minner og en trygg barndom, en god mormor for mine barn, ja alt var bare godt med mor, slik du også beskriver det. Du skriver så mye fint, ble helt rørt jeg!
    La oss tenke på alt det gode, og takke for alle år vi fikk ha sammen med våre kjære mødre! Klem til deg, med varme tanker i for tiden fremover.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar