Apalen min!


I min hage står et epletre som er hundre år gammelt.  Min bestemor plantet det i sin tid.  Nå er jeg selv bestemor - så nå kan hennes tippoldebarn spise de samme eplene som hun en gang gjorde.  

Mange gode minner knytter seg til dette treet.  Vi hadde bord og stoler under grenene og spise våre sommermiddager der.  På varme dager satt vi i skyggen og drakk selters og eplesaft - det var deilig, nesten som brus.  

Fremdeles bærer treet så mye frukt at jeg er redd grenene skal knekke.  Det skjer hvert eneste år.  

Selv om jeg gir bort epler til alle kjente og naboer klarer vi ikke å bruke opp all frukten.   Hvilken type epler det er vet jeg ikke og jeg har heller ikke sett slike epler noe annet sted.  

Eplene blir store og er syrlige og harde, røde på den ene siden og gule på den andre.  De er vidunderlige i paier, kaker og til eplesaft og eplemos.  

Planen var å ta et bilde av treet når det blomstret - men plutselig kom regnet og alle kronbladene lå på bakken.  Vel, vel det ble bilde av treet, men dessverre uten blomster.  Kanskje det blir et høstbilde med epler senere på året i stedet.  

Kommentarer

  1. Hei hei.
    Så gledelig å se et slik staselig tre, og at det fortsatt bærer godt med epler. Det er ikke mye som smaker så godt som norske epler. De man kjøper i butikken ellers i året er ikke det samme.
    Vi hadde et fint epletre hos oss, men pga kommunen skulle grave ny kloakkledning forbi hos oss så måtte treet flyttes. Det førte dessverre til treets avvikling. Har plantet et par nye, men det tar tid før det blir størrelse på det og at det kommer epler.
    Men, den som venter på noe godt ;-)
    Gleder meg til den dagen kommer!
    Ha en fin dag!
    Klem fra Anne- Britt :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar