Min første butikk.....

I går sto jeg med en masse søppel som skulle kastes. Det var tom embalasje, esker, hermetikk bokser, Zalo flaske og diverse annet. Tankene gikk tilbake til den gangen jeg var liten - sånn for 100 år siden eller så.... (virker det som noen ganger). Slike tomme esker og flasker var skatter for oss som lekte kremmere i grisehus gangen. En av mine favoritt leker var nemlig å leke butikk.

Vi samlet på alt, esker, kartonger, flasker - alt kunne brukes. Hermetikk boksene måtte åpnes i bunnen, for da så det ut som om boksene var hele når de sto i hyllen i butikken min. Mamma visste om alle fallgropene - og passet på at alle tingene var så fine og hele som mulig før vi fikk overta dem. Flasker ble fylt med alle mulige mystiske væsker. Det var en kunst å få til riktig farge på innholdet. Det ble nesten en konkuranse i oppfinnsomhet. De andre ungene hadde også butikker. Noen ganger gikk vi til hverandre for å handle. Betalingen var først småstein, men verden utvikler seg jo - så Monopol pengene var et stort fremskritt i vår forretningsverden.

En av naboene drev egen kolonial forretning. Datteren i det huset hadde utvilsomt et forsprang på oss andre amatører. Hun hadde nemlig Sunkist vimpler og diverse reklamemateriell. Dessuten var det smaksprøver i hennes butikk. Det var pulver fra kakemix pakker som var gått ut på dato (eller kanskje dato merking ikke var oppfunnet enda? I alle fall fra pakker som kanskje var skadet da.....) ÅÅÅÅÅ så misunnelig jeg var. Jeg forsøkte meg på en etterligning, men mine kunder var ikke like villige til å smake (på de deilige rabarbra bitene servert på en sprukken skål).

Mitt hemmelige våpen, det var verdens snilleste pappa. Han fant på at vi kunne pumpe opp tomme majonestuber slik at de så fulle ut! Sykkelpumpen ble flittig brukt. I min butikk ble det både majones, Stomatol og kaviar til salgs - det var det ikke hos de andre så! Dessuten hjalp pappa meg med hyller og reoler av plankestumper og murstein.

At det luktet gris i butikken og at det var et digert musehull ved grisehus døra gjorde ingenting.

Det ble nesten vanskelig for meg å kaste "skattene" i søpla i går. Jeg hadde så lyst til å skru tida tilbake bare et eneste lite øyeblikk og være en stund i butikken min i grisehusgangen - og bare rope på pappa når "butikksjefen" trengte litt assistanse.